Havrobot fanger opp havutbrudd for Ecotech-news-300

Vitenskapsinteresserte fikk en tidlig julegave da en sjelden video ble sluppet som viser et spektakulært vulkanutbrudd dypt inne i Stillehavet.

Vulkanen West Mata ligger nesten 4000 meter under havoverflaten i Stillehavet, i et område som grenser til Fiji, Tonga og Samoa. Vulkanen ble oppdaget i mai av forskere med støtte fra National Oceanic and Atmospheric Administration og National Science Foundation. Forskerne var heldige og klarte å filme utbruddet i høyoppløselig video ved hjelp av en fjernstyrt undervannsrobot ved navn Jason Robot.

Jasons kameraer fanget opp masser av lava som boblet opp i det kalde sjøvannet, biter av rusk som brøt ut av skorsteinene og falt ned på havbunnen, og enorme skyer av vulkansk aske som veltet opp i vannet.

Oppdagelsen er viktig av flere grunner. For det første er det det dypeste vulkanutbruddet som noensinne er sett. Som maringeologen Bob Embley sa: “Siden vanntrykket på dette dypet demper vulkanens voldsomme eksplosjoner, kunne vi få den undersjøiske roboten en meter fra det aktive utbruddet. På land, eller til og med på grunt vann, ville det aldri vært mulig å komme så nærme og se så mange detaljer.”

Det er også det første dypvannsutbruddet som er observert i løpet av de siste 25 årene med undervannsvulkanforskning utført av NOAA og NSF. I tillegg er den typen lava som spyr ut fra West Mata-vulkanen sjelden. Den er kjent som boninittlava, og antas å være blant de varmeste på planeten. Før West Mata ble oppdaget, hadde den bare blitt observert på utdødde vulkaner som var mer enn én million år gamle.

Til tross for vulkanens utrolige dybde og et miljø like surt som batterisyre, er området langt fra livløst. Tim Shank, biolog ved Woods Hole Oceanographic Institution (som driver Jason-roboten), oppdaget reker som stortrives i området rundt vulkanutbruddet. Nå sammenligner han DNA-et til West Mata-rekene med DNA-et til reker som er funnet i lignende miljøer 500 mil unna, for å finne ut om det dreier seg om samme art.

Forskerne presenterte arbeidet sitt på et årlig møte i American Geophysical Union.